ROAR ENGELBERG og MALGORZATA SUNDBERG I BUEN/ELVESALEN
De fleste stolene i Elvesalen var besatt da panfløytisten Roar Engelberg og harpistinnen Malgorzata M. Sundbergentret scenen onsdag kveld. Engelberg fortalte at han hadde spilt i Mandal kirke for mange år siden og gledet segnå over å kunne presentere et variert og mangfoldig program for publikum i Buen.De startet med en sjarmerende sang; «Flow my tears», av John Dowland fra 1600-tallet og fulgte opp med «Den lille vindmøllen»av den franske barokkomponisten Couperin: .Etter et moderne stykke for solo harpe av Henrik Ødegaard, hvilket var en gave til Sundberg fra komponisten, fortsatte duoen med Sør-Amerikansk musikk: «Cantilena» av Heitor Villa-Lobos. Panfløyta er sentral i Latin-Amerikansk folkemusikk og kler jo dennemusikken spesielt godt.Harpisten presenterte oss for en noe ukjent fransk komponist og harpist ved navn Carlos Salzedo. Han døde i 1961 og var både en virtuos utøver og skrev mye musikk for harpe. Spesielt i stykket: «Chanson dans nuit» som Sundberg spilte etter pausen, fikk vi eksempler på harpens mangfoldigeklangverden og muligheter. Malgorzata Sundberg, som er professor i harpespill fra det berømte musikkonservatoriet i Warczawa, fikk virkelig vise at hun behersket instrumentet.Ellers spilte duoen flere verk av franskmannen Eric Satie. Hans musikk har tydelig impresjonistisk preg og panfløytens litt hese klang ga denen ekstra dimensjon. En variasjon over «Greensleves»og en «Siceliano» av Bach tok oss tilbake til barokken. To satser fra Fløytesonate i G-dur av Handelspilte Engelberg solo og fikk til fulle vist hvor suverent han behersker den spesielle teknikken som en panfløyte krever og samtid formet han musikken på elegant vis.Siste ordinære nummer var et kjent tema filmen «Hjortejegeren» og så gav de oss en reprise på et av stykkene til Satie som ekstranummer.En strålende konsert som dessverre ble litt forstyrret av persiennene mot elva som «lever sitt eget liv» og plutselig begynte å kjøre et par ganger under konserten